Håndbok i velarbeide

Håndbok - velarbeid i Bærum

Minst halvparten av husstandene i Norge er medlem i en lokal velforening. Velbevegelsen er oppstått som følge av behovet for samarbeid om noe av felles interesse mellom mennesker. Det ligger vel i ordet "vel" at dette var et samarbeid som å bidra til større velferd blant medlemmene. De første velforeninger i Bærum ble stiftet for nesten 150 år siden. Da var samfunnet vesentlig forskjellig fra i dag. Veinettet var dårlig utbygd og vann og kloakk var i stor grad overlatt til innbyggerne selv å løse. Som følge av nærheten til Oslo og utbyggingen av jernbanen økte innbyggertallet i Bærum. Nye lokalmiljø vokste frem og derved behov for å anlegge veier og anskaffe fellesløsninger for vann og kloakk. Det ble behov for å samarbeide om å finansiere anskaffelse og også bekoste vedlikehold av slike fellesskapsløsninger. Velforeninger ble derfor dannet for å løse disse viktige oppgaver som i dag er overtatt av kommunen. Selv om disse basale oppgaver ble overtatt av kommunen er det fortsatt viktige praktiske oppgaver som må løses av beboerne og hvor velforeningen er den som har det organisatoriske ansvar. Stier og de grønne lunger skal vedlikeholde og hageavfall og skrot skal samles inn og kjøres bort. Det er nødvendige aktiviteter for å skape trivelige lokalsamfunn.

Men velforeningene i Bærum representerer også lokalsamfunnet i forhold til kommunen. Det innebærer at velforeninger er samarbeidsorgan for kommunen når det gjelder saker som berører det ytre miljø eller på annen måte er av spesiell interesse for lokalbefolkningen. I tilsvarende saker av felles interesse for flere distrikter, kan Bærum velforbund koordinere saksbehandlingen.

1 Innledning

1.1 Formålet med håndboken.

I de fleste velforeninger er det hyppige utskiftninger i styrene. Det kommer nye styremedlemmer inn som får mye nytt å sette seg inn i og ofte er det ikke så lett i praksis å få overført informasjon og praktisk kunnskap fra dem som går ut av styret. Denne håndboken er ment å være en støtte for dem som engasjerer seg i velarbeid. Den tar for seg generelle oppgaver og problemstillinger i velarbeidet mens lokalkunnskapen fortsatt må overføres på den tradisjonelle måte.

1.2 Vellenes rolle som en aktiv samfunnsaktør

Velbevegelsen har en lang og sterk tradisjon i Bærum. Selv om ansvaret for de fleste fellesoppgaver nå er underlagt politisk styring og offentlig forvaltning, har velforeningene forsatt en viktig rolle. Det er store variasjoner mellom de foreninger som er tilsluttet Bærum Velforbund, men felles for dem alle er å ivareta lokalmiljøenes interesser. Det kan være fra rent praktiske oppgaver som det er hensiktsmessig å løse i fellesskap til å fremme felles oppfatninger fra lokalmiljøet når viktige politiske vedtak skal fattes. Vi har forsøkt å legge et bredt syn på velforeningenes roller og arbeidsoppgaver i valg av tema for denne håndboken

2 Hvordan lede/drive et vel.

2.1 Vedtekter

Vedtektene er grunnlaget for hele velforeningens arbeid og gir rettigheter og plikter til medlemmene. Vedtektene er selve kontrakten med medlemmene. Derfor bør de alltid være oppdatert og egentlig gås gjennom av styret før hvert årsmøte.

Vedtektene må både gi klart uttrykk for formålet med virksomheten, hvordan den skal ledes og drives samt alle de praktiske regler som er nødvendig for å sikre gode prosesser i forbindelse med valg m.v. Det er viktig at det går klart frem av vedtektene hva vellet skal engasjere seg i, men også hva vellet ikke skal engasjere seg i. En viktig rettesnor er at vellet bare engasjerer seg i saker som påvirker fellesskapets interesser.

Det kan være lurt ved jevne mellomrom å ta en kritisk gjennomgang av vedtektene. Er for eksempel formålsparagrafen tilpasset dagens behov og er øvrige regler utformet klart slik at foreningen sikres en god og stabil drift?

Mønstervedtekter ligger på Bærum Velforbunds hjemmesider og finnes som vedlegg i denne håndboken.

2.2 Styret - Organisering, arbeidsdeling, ansvarsdeling

Et velfungerende styre er viktig for driften av velforeningen. Det er ofte en utfordring å finne personer som er villig til å påta seg styreverv. Det vil alltid være en stor fordel å ha en valgkomité som tar sin oppgave på alvor og starte tidlig med å søke etter kandidater. Valgkomiteens medlemmer bør kjenne lokalmiljøet godt og derfor kan det være lurt å benytte tidligere styremedlemmer til dette vervet.

Størrelsen på styret bør være stort nok til å løse de oppgaver som vedtektene fastsetter på en god måte. Det er viktig at styret arbeider som et team slik at personlige egenskaper og interesser blir utnyttet best mulig. Leder, kasserer og sekretær er basisverv med klart definerte arbeidsoppgaver. I tillegg er det ofte viktige arbeidsoppgaver som bør følges opp av styremedlemmer med et definert ansvar.

I noen velforeninger har man innført en praksis med å velge medlemmer til styret og overlate til styret å konstituere seg selv. Årsmøtet tar derved en tilleggsrisiko som man unngår ved å velge utøvere til de "tunge vervene". Det anbefales derfor at man i det minste velger styreleder.

I de senere år har behovet for informasjon og kommunikasjon med medlemmene blitt stadig viktigere. For å løse denne utfordring lager velforeningene sine egne hjemmesider på internett. Å holde en hjemmeside oppdatert er ingen liten oppgave og det vil derfor være et viktig styreverv i enhver aktiv velforening fremover å besette denne oppgaven med noen som har interesse og kompetanse for å fylle en slik oppgave.

2.3 Registrering i offentlige registre

De fleste offentlige registre forvaltes av Brønnøysundregistrene. En velforening som ikke driver næringsvirksomhet er ikke registreringspliktig, men for de fleste vil det være en fordel å være registrert i

2.3.1 Enhetsregistret.

Alle som er registrert i enhetsregisteret får tildelt et organisasjonsnummer som anvendes som en unik identifikasjon av foreningen i forhold til omverden. Således vil opprettelse av bankkonto stille krav til et organisasjonsnummer. Registrering i Enhetsregisteret er gratis.

Noen foreninger velger også å registrere seg i

Frivillighetsregisteret.

Frivillighetsregisteret skal bedre og forenkle samhandlingen mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Foreninger, stiftelser og aksjeselskap som driver frivillig virksomhet kan registreres i Frivillighetsregisteret. Ingen organisasjoner har plikt til å registrere seg i Frivillighetsregisteret, men alle organisasjoner som fyller vilkårene har rett til å la seg registrere. Frivillighetsregisteret er per i dag knyttet opp mot disse to ordningene:

– Grasrotandelen

– Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

En forening som ønsker å være registrert i Frivillighetsregisteret må være registrert i Enhetsregisteret.

På Brønnøysundregistrenes nettside - www.brreg.no finner man all informasjon om registrene samt veiledning og skjemaer for registrering.

Velforeninger som driver aktiviteter som ansees som næringsvirksomhet er pålagt registreringsplikt. Det kan være Foretaksregisteret eller Stiftelsesregisteret. Det siste forvaltes av Stiftelsestilsynet. Foreninger som er registreringspliktige er også pålagt revisorplikt. Revisor (registrert eller statsautorisert) vil derfor være ansvarlig for at registreringsplikten er oppfylt.

2.4 Administrative oppgaver

2.4.1 Regnskap/Økonomi

Regnskaps- og økonomifunksjonen må ivaretas på en god måte for å sikre god drift av velforeningen. De formelle kravene til regnskapsførsel har økt de senere år bl.a. som følge av innføring av refusjonsordninger for merverdiavgift m.v. Det finnes gode og rimelige dataprogrammer som oppfyller krav til korrekt regnskapsførsel og informative økonomiske oversikter. Den mest tidkrevende regnskapsoppgaven i en velforening er å følge opp og holde god kontroll med innbetaling av medlemskontingenten. Derfor vil det være ekstra viktig at man har etablert gode systemer og rutiner på dette området.

2.4.2 Medlemsregister

Medlemsregisteret skal primært innholde informasjon om hvem som er medlem av foreningen og om kontingenten er betalt. Det finnes flere praktiske måter å føre kontroll med at kontingentinnbetalingen blir fulgt opp og at purringer blir sendt når innbetaling uteblir og at det ikke blir sendt ut purring til medlemmer som har betalt. Hvis man benytter Excel som regnskapsprogram er den enkleste måte å lagre bankens kontoutskrift som et Excel-dokument og benytte celleadressefunksjonene i dette programmet til å postere alle innbetalinger samtidig i regnskapet og i medlemsregisteret. Det vil være en sikker måte å forhindre at innbetalinger ikke blir godskrevet medlemmet og samtidig være arbeidsbesparende ved at man unngår dobbelføringer.

Det vanligste er at medlemsregisteret kun omfatter medlemmer som har meldt seg inn i velforeningen og betalt sin kontingent. I alle velforeninger som ikke har krav om tvungent medlemskap vil det være mange potensielle medlemmer, som av forskjellige grunner ikke er medlemmer. Det er selvfølgelig ønskelig at flest mulig av beboerne er medlemmer av velforeningen. Det gjør foreningen mer representativ og øker ressursene for å yte mer til lokalmiljøet. Noen foreninger har sett nytten av å tilpasse utformingen av medlemsregisteret slik at det innholder alle husstander. I motsetning til tidligere er det i dag mulig å fremskaffe disse opplysninger på en relativt enkel måte. Via internett har man tilgang til flere registre (telefonregistre, kommunale eiendomsregistre m.fl.) som gir de nødvendige opplysninger man vil ha behov for til alle praktiske formål.

2.4.3 Arkiv

Arkivfunksjonen er en oppgave som ofte blir forsømt av flere grunner. For det først er dette en funksjon som mange prioriterer lavt helt til man ser de negative konsekvenser av dette. For det andre medfører hurtig utskifting av styret en ekstra utfordring for å vedlikeholde arkivfunksjonen over tid. De fleste ser betydningen av dette når foreningens historie skal skrives. Ofte er det velforeningen som er forvalter av det historiske materialet som viser lokalmiljøets utvikling.

Hva må arkiveres?

Foreningens regnskaper og årsmeldinger er viktige dokumenter og må sikres for fremtiden.

Hva bør arkiveres?

Referater fra styremøter innholder også mye informasjon som kan være interessant for ettertiden å få tilgang til, og kan derfor være aktuelt å arkivere på en oversiktlig måte.

Noen år vil kanskje velforeningen utøve særlig stor aktivitet i forbindelse med ting som skjer i lokalmiljøet. Velforeningen er vanligvis den som har den fulle oversikt over hva som skjer og bakgrunnen for at det skjer. Vi anbefaler at også slikt materiale blir arkivert. Dessuten er bilder svært viktig å ta vare på for ettertiden.

Det er ikke lett å være konkret på hva som ikke er nødvendig å arkivere. Det er en vurdering som velstyret må gjøre fortløpende ut fra hvorvidt det kan oppstå et behov for materialet innenfor en rimelig tidsramme og eventuelt om den nødvendige informasjon er tilgjengelig fra andre kilder.

Hvordan arkivere?

Fysisk oppbevaring av dokumenter og bilder i dertil egnet arkivskap og lignende har vært den rådende praktiske løsning frem til i dag og vil nok være det en god tid fremover. Denne måten krever at man etablerer gode arkiveringsrutiner og god disiplin blant styremedlemmene slik at materialet blir tatt vare på og arkivert på en oversiktlig måte når man skifter styremedlemmer. I praksis er dette ofte en utfordring.

Digitale arkiver har klare fordeler. Det fjerner behovet for fysisk plass, gjør det enkelt å overlevere informasjon fra styre til styre. Det finnes leverandører i markedet hvor man kan kjøpe plass for lagring av dokumenter og bilder i digital form. Utstyr for å skanne dokumenter og bilag for digital arkivering er mer og mer tilgjengelig for alle og tjenesten kan også kjøpes hos dem som selger lagringsplass.

Bærum Bibliotek har startet opp et prosjekt for å digitalisere trykt materiale om Bærum og hva som skjer i Bærum. I dette prosjektet er det planer om å digitalisere bl.a. alle velberetninger.

2.4.4 Forsikringsordninger - ansvarsforsikring

Alle aktive velforeninger kan pådra seg et rettslig erstatningsansvar som et resultat av arrangementer og dugnader i velforeningens regi eller at man eier eller har påtatt seg ansvar for drift av bygninger, lekeplasser og andre typer fellesanlegg. Det er derfor viktig at man har tilfredsstillende forsikringsdekning for dette ansvaret. Hvis man er medlem av Vellenes Fellesorganisasjon vil man være sikret en god dekning som er tilpasset behovet til en velforening.

3 Generelle arbeidsoppgaver for velforeninger

3.1 Informasjon til medlemmer - nettside

En aktiv informasjon til alle medlemmene er et viktig tiltak for å skape oppslutning og engasjement om velforeningene i lokalmiljøet. Tidligere var det dyrt og ressurskrevende å gi informasjon. Med internetts inntreden serveres ikke informasjonen som tidligere - den tilrettelegges slik at alle kan gå inn og hente informasjon. Skal velforeningens nettside bli besøkt må den holdes à jour med interessant og nyttig informasjon om det som skjer i lokalmiljøet. Nettredaktøren må skaffe seg et godt nettverk av informanter som kan informere om aktiviteter og planer i lag og foreninger som er stort nok til å vekke lokal interesse, men kanskje for beskjedent til å få avisoppslag.

Fortsatt er det mange, særlig eldre, som ikke er aktive nettbrukere men kanskje er det de største lokalpatrioter og føler sterk tilknytning til vellet. De må ikke glemmes og derfor vil det lenge være behov for å distribuere informasjon som tidligere til medlemmene. Linker til lokale org. På vellets nettside?

3.2 Innsamling av skrot og hageavfall

Innsamling av skrot og hageavfall er en tjeneste som de fleste velforeninger tilbyr sine medlemmer. For mange medlemmer er dette den viktigste grunnen til å være medlem fordi tjenesten oppveier mange ganger medlemskontingenten. De fleste vellene har ordninger der hageavfall blir hentet ved kjørevei, men noen har også oppsamlingsplasser for avfallet eller setter opp container. Utgiften til innsamling av hageavfall dekkes vanligvis av vellet og er en del av medlemsavgiften. Innsamling av skrot er en relativt ny tjeneste som mange nå benytter. Da setter husstanden ut sitt avfall ved kjørevei der et firma kommer og veier opp og sorterer avfallet og deretter sender faktura til den aktuelle adressen. Noen vel subsidierer skrotinnsamlingen, andre dekker alle utgifter. Huseierforeninger med blokker trenger egne ordninger og kan få tilbudet tilpasset sin forening. Noen vel har også ordninger for innsamling av juletrær tidlig i januar.

I Bærum har vellene tradisjonelt benyttet containere eller komprimatorbil fra Franzefoss eller Transportsentralen. De seneste årene har firmaet Renova tilbudt innsamling med biler ved kjørevei. De har spesialisert seg på vellenes behov og deler selv ut i postkassene informasjon om innsamlingen der teksten utformes i samarbeid med vellet. Dette er inkludert i prisen for innsamlingen. Bærum velforbund har holdt kontakt med Renova fra starten av og gitt råd om vellenes behov, men alle avtaler inngås direkte mellom vellet og firmaet.

3.3 Oppfølging av offentlige planer.

Offentlig forvaltningsorganer (statlige, fylkeskommunale, kommunale) utarbeider planer for politisk behandling som kan få praktisk betydning for et lokalmiljø, men det er vanligvis de kommunale planer som griper inn i lokalmiljøene og får størst betydning for utviklingen fremover.

I alle disse planprosesser gis det mulighet for å uttale seg før vedtak fattes, og mange velforeninger er meget aktive med å avgi høringsuttalelser. I mange saker sitter velforeningene inne med den beste lokalkunnskap og deres synspunkter blir derfor tillagt vekt både i planarbeidet og under den politiske behandling. De kommunale planer kan deles inn i 3 kategorier:

– Kommuneplan (2 deler - samfunn/areal)

– Kommunedelplaner

– Reguleringsplaner.

Dessuten legges det ofte frem utredninger/meldinger på høring om temaer av stor samfunnsmessig betydning.

Kommuneplanen er en overordnet plan for utviklingen av kommunen. Den legges frem hvert 4. år og legger føringer for planperioden men også i et lengre perspektiv. I en kommune som Bærum går utviklingen fort, og derfor er kommuneplanene et viktig dokument for alle samfunnsengasjerte og ikke minst for velforeningene.

Kommunedelplaner er, som navnet sier, av mer begrenset omfang. Det kan omhandle planer for utvikling av et område, vassdrag og lignende, men også kommunale saksområder som kultur, idrett m.v.

Reguleringsplaner er planer for utvikling av et mer avgrenset område mht bebyggelse, infrastruktur m.v. Reguleringsplaner omfatter oftest et område som ligger innenfor et vels grenser og det er derfor viktig at det lokale vel gir sine synspunkter til kjenne.

Bærum velforbund følger kontinuerlig opp når det legges frem planer, utredninger og meldinger fra kommunen på høring. Velforbundet får fortløpende informasjon om alle åpne kommunale politiske møter og har status som høringsinstans i saker på offentlig høring. Forbundet avgir egne høringsuttalelser, oftest i samråd med velforeningene eller støtter uttalelser fra velforeninger i lokale saker når det er ønsket og i tråd med styrets syn. Høringsuttalelser fra vellene og Velforbundet inngår i saksdokumentene til politikerne og tillegges betydelig vekt i den politiske behandlingen.

Alle velforeninger vil normalt bli varslet i høringssaker som vedrører deres område. Det er derfor viktig å sørge for at kontaktinformasjonen er riktig registrert hos kommunen. På kommunens nettsider finner man også informasjon om de saker som er lagt ut til offentlig høring med høringsfrister.

3.4 Byggesaker

Velforeninger er gitt en generell rett til å uttale seg i byggesaker. Byggesaker kan omfatte store eller sentralt beliggende bygg som har stor interesse for allmennheten, men det kan også være mindre saker som omhandler kun en boligeiendom. Selv i mindre byggesaker kan det oppstå konflikter mellom naboer. Det generelle råd til velforeninger er at man kun gir uttalelse i byggesaker hvor det foreligger vesentlige allmenne interesser.

3.5 Natur- og landskapsvern/miljøvern

Det overordnede ansvar for å bevare naturen og utemiljøer ligger hos kommunen, men det er lokalmiljøet som merker konsekvensene når dette ansvar ikke blir fulgt opp i praktisk handling. De grønne fellesarealer og lekeplasser i nærmiljøet er vesentlige verdier som de fleste vil kjempe for å beholde. Velforeningene har et stort ansvar for disse. Velforeningene må også være aktive pådrivere for å holde disse arealer i stand. Mange velforeninger gjør en stor innsats ved å holde disse områdene ryddige og fjerner kratt og ugress. Uten vedlikehold endres områdene fra å være til nytte og glede til å være til unytte og irritasjon.

Trær og vegetasjon forårsaker ofte konflikter mellom naboer. Selv om de fleste velstyrer ikke involverer seg i konkrete konflikter mellom naboer kan problemstillingen bli reist på generelt grunnlag av medlemmer. Rettsreglene finner man i "Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova).

3.6 Trafikk - infrastruktur/kommunikasjon

Sterk vekst i mange år har ført til stor trafikale utfordringer i de fleste lokalmiljøer i Bærum. Utbygging av veinettet med sikre løsninger for myke trafikanter er blitt hengende etter. Mange plages av stor gjennomgangstrafikk på relativt smale boligveier. Velforeningene er en naturlig samarbeidspartner for kommunen i arbeidet med å løse de mange utfordringer som trafikken skaper i lokalmiljøene. Spesielt er det å sikre trygge skoleveier for barna en meget viktig oppgave for velene. Mange velforeninger har vært sterke pådrivere for å få fjernet trafikkfeller og sikre trygg ferdsel for gående og syklende. Vei og trafikketaten i kommunen er riktig sted å henvende seg i slike saker. Det kan også være nyttig å samarbeide tett med trafikkutvalgene på skolene. De ser problemet fra barnas synsvinkel som er en av de mest sårbare grupper i trafikken.

3.7 Skoler, barnehager, idrettsanlegg

Skoler, barnehager, lekeplasser og idrettsanlegg er viktige elementer for å skape fellesskap og tilhørighet i et lokalmiljø. Selv om det er en del av det kommunale tjenestetilbudet vil alltid det lokale engasjement være viktig for å heve kvaliteten og skape en gjensidig tilhørighet. Velforeninger bør ha god kontakt med skoler og barnehager i sitt område for å finne områder hvor man kan samarbeide.

3.8 Foreninger og lag i lokalmiljøet

I de fleste velområder finnes det lokale foreninger og lag som engasjerer sine medlemmer i forskjellige typer aktiviteter. Disse gjør ofte en stor innsats og fortjener oppmerksomhet og støtte. Velforeningene favner jo om alle beboerne og alle typer positive samfunnsaktiviteter. Velforeninger som etablerer et godt samarbeid med foreninger og lag i lokalmiljøet vil oppleve en positiv effekt for begge parter. Mange velforeninger har direkte linker til lag og foreningers nettsider og bruker velets nettside til å omtale aktiviteter i lag og foreninger i sitt lokalmiljø.

4 Viktige offentlige kontakter for vellene - roller og ansvarsdeling.

Velforeninger vil ofte ha behov for å kontakte offentlige forvaltningsorganer på forskjellig nivå både for å innhente informasjon og å fremme synspunkter i forbindelse med saker som vedrører lokalmiljøet. Mange har nok følt det vanskelig å finne frem i offentlig forvaltning. Dette har man nok erkjent og de fleste forvaltningsorganer har laget nettsider som det er lett å finne frem på. Hvis man er svært usikker på hvor det kan være riktig å henvende seg kan man starte opp med å besøke nettsiden - www.norge.no. Dette er nettsiden for statens informasjonstjeneste. Ved å oppgi eget postnummer får man oppgitt lenker til flere regionale/lokale forvaltningsorganer. Man kan kontakte dette nettstedet pr. telefon - 800 30 301, eller sende e-post til info@norge.no. Det er også mulig å ta kontakt pr SMS.

4.1 Bærum kommune

Kommunale organer er viktige kontaktledd og samarbeidspartnere for velforeningene. Kommunens administrasjon er stor og det kan derfor være vanskelig å finne frem i systemet. Kommunens nettsider er selvfølgelig en viktig informasjonskilde. Det er lettere å finne frem når man har en oversikt over hovedstrukturen og derfor har vi tatt med et overordnet organisasjonskart som viser oppdelingen i de ulike tjenesteområder. Vellene vil primært ha behov for å kontakte tekniske etater i kommunen, og derfor er kartet for Tekniske tjenester samt for Plan og bygningstjenesten tatt med.

Problemstillinger knyttet til veier (samferdsel) er ofte tema i vellene. Ansvaret for veinettet er delt mellom kommunen og staten avhengig av om veien er kommunal vei, fylkesvei eller riksvei/europavei. De fleste veier innen kommunen er kommunale veier hvor ansvaret for veiens tilstand ligger hos kommunen. Kommunen har etablert en praktisk meldingstjeneste som er tilgjengelig via kommunens nettside - www.baerum.kommune.no. Ved å klikke på "Fiksgatami" kan man sende melding til kommunen om feil og mangler. Det etableres et kontaktforhold hvor melder får tilbakemelding. Statens vegvesen har ansvar for drift og vedlikehold av alle veier som ikke er kommunale. Feil og mangler ved fylkesveier og riksveier skal primært rettes til Statens vegvesen - www.vegvesen.no. Skulle det være usikkerhet mht hvilken kategori veien har, kan man melde fra til kommunen, som da vil videreformidle informasjonen. På kommunens nettside vil man finne informasjon om hvilke veier i kommunen som ikke er kommunale veier. Man klikker på "kart" og velger karttype "samferdsel". Ved å trykke på "i" for informasjon og deretter på den aktuelle vei vil kategori og informasjon om trafikkmengde bli vist.

4.2 Akershus Fylkeskommune

Fylkeskommunen tar seg av oppgaver som er for store til at hver kommune kan klare dem alene, eller saker som går på tvers av kommunene. På fylkeskommunens nettside www.akershus.no finner man en stor mengde informasjon om fylkeskommunen og hvor man kan henvende seg i aktuelle saker.

Fylkeskommunen har flere arbeidsområder hvor det iverksettes tiltak og tas beslutninger som kan få direkte konsekvenser for et lokalmiljø, som

– Kollektivtransport (buss, bane og båt)

– Samferdsel

– Videregående opplæring for ungdom fra 16 - 19 år

– Kulturminnevern (overordnet)

Alle praktiske problemstillinger vedrørende kollektivtransport behandles av selskapet Ruter

Fylkeskommunen har ansvaret for fylkes- og riksveinettet innen fylket, men de praktiske arbeidsoppgaver vedrørende planlegging, drift og vedlikehold utføres av Statens Vegvesen.

4.2.1 Ruter

Ruter eies av Oslo og Akershus fylkeskommune. Ruter planlegger og samordner kollektivtrafikken i vårt område. Ønsker man å ta opp spørsmål vedrørende regularitet, frekvens eller andre konkrete forhold som har praktisk betydning for beboerne er Ruter riktig adressat. Informasjon finner du på nettsiden www.ruter.no

4.2.2 Statens Vegvesen

Veier er viktig for oss alle, men påfører oss også mange ulemper. Statens Vegvesen er ansvarlig for riks- og fylkesveier, og på deres nettsider www.vegvesen.no er det mye tilgjengelig informasjon som kan være nyttig for en velforening som må engasjere seg i forbindelse med eksisterende eller nye veier.

4.2.3 Hafslund Energi

Hafslund Energi er netteier for hele strømnettet i Bærum, og har ansvaret for at dette virker tilfredsstillende og at feil blir rettet så fort som mulig. Ansvaret for feil og mangler ved veilys og annet felles el.anlegg som ikke blir rettet i rimelig tid faller kanskje på velforeningen. Feilmeldingen kan meldes på tlf. 81530400 - www.hafslundnett.no.

4.2.4 Politiet

Politiet er forhåpentligvis ikke den offentlige institusjon som velforeningene har behov for å kontakte særlig ofte. Skulle behovet melde seg gir politiets felles nettside www.politiet.no ett tilgang til vårt lokale politi - Asker og Bærum Politidistrikt, tlf. 67576000.

Behovet for å ha tilgang til politivedtektene for Bærum kan være aktuelt i noen tilfeller for velforeninger. Disse er tilgjengelig på nettet via linken: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20000322-0392.html